Forsovelsen

Jeg har forsovet meg en gang til praksis. I lærerstudiet er praksis å anse for eksamen – men det kan utøves skjønn. Man kan altså ha fravær i den grad praksislærer synes det er greit. Det som skjedde var at jeg hadde stilt inn telefonen min til å ringe – tror jeg – rundt klokka syv, og satte den i dock’en til lading for natta. Jeg våknet med et smell klokka åtte, og ingen klokke hadde ringt. Jeg heiv meg rundt, ringte en på praksisgruppa og sa fra, og var på skolen ti på halv ni. Det viste seg at det hadde vært strømbrudd i bydelen min i løpet av natta, så det var mange lærere som hadde forsovet seg. Ærlig talt kan det være mulig at jeg ikke klarte å stille inn telefonen ordentlig, men strømbruddet ble anerkjent som grunn for forsentkommingen. Og det kan jo hende at programvaren på telefonen ble forvirret av strøm som kom og gikk, det er ikke alltid den tenker helt klart, den derre telefonen. Kommer seg vel med oppdateringa i neste uke, får vi håpe. Vel. Jeg rakk alt av undervisning og alt sammen. Det eneste det egentlig gikk utover, var frokosten min, som ikke fikk sjansen til å oppleve den dagen. Før lunsj. Moralen er at jeg må legge meg nå.