I Norge har vi vært protestanter i mange hundre år, og har dermed lenge vært vant til å være individualister. Det er da kanskje ikke så overraskende at man i større grad aksepterer andres rett til å være seg selv?

Ellers er det interessante tanker du har om at man skal godta de homofile nettopp fordi de ikke er «A4» (i konservativ forstand). Om bare alle kristne tenkte slik!

Men det er jo ikke til å komme unna at det finnes personer som uttrykker at de har en fastlåst seksuell tiltrekning ovenfor personer av det samme kjønn.

Og hva kan vel noen gjøre med dette?

Du nevner moralsk relativitet. Og det er jo interessant å merke seg at det er i nåværende eller tidligere erklærte kristne land at man nå ser den største aksepten for homofili. Før i tiden her til lands, når kristendommen enda ikke hadde fått fotfeste var ikke dette like akseptert:

” http://no.wikipedia.org/wiki/Seid En mann kunne også drive med seid, men han nøt ikke samme respekt som volven. Seid ble primært regnet som kvinnelig aktivitet. En seidmann ble beskyldt for egri, det vil si mannlig homoseksualitet, noe vikingen mente var svært skammelig. Sagaen forteller at en av Harald Hårfagres sønner med samekvinnen Snøfrid, var seidmann. Kongen lot ham brenne inne på Hadeland sammen med en hel flokk seidmenn.”

Og i de fleste islamske land er dette bannlyst, og i noen tilfeller fører det til dødsstraff.

Også i India, hinduismens og buddhismens vugge, er det livstid i fengsel dersom noen begår den kriminelle handlingen å utføre homoseksuell sex.

Så det er jo intressant å merke seg at nettop kristendommen blir så hardt utsatt for kritikk, når kristne talsmenn protesterer mot mer liberale lover.

Men er kristendommen i seg selv fiendtlig innstilt til homofili?

I de opprinnelige tekstene som bibelen består av i dag, vil ikke ordene “homofil” eller “homofili” være å finne et eneste sted.

Det eneste dette nevnes konkret som en handling, er i mosebøkene, der “menn som ligger med menn” blir betraktet som noe urent, slik som f.eks. også menstruerende kvinner og menn som har hatt sædavgang eller slik som avføring blir regnet som noe urent.

Så med utgangspunkt i judaisme, så er ikke homoseksuelle aktiviteter forenlig med å være en praktiserende judaist som går i synagogen.

Men ifølge kristendommen, så ble den Hellige Ånd gitt til selv urene hedninger, uomskjærte og de som spiste ikke-kosher mat, så på denne måten mener kristne at Gud godkjente kristne, ikke på bakgrunn av om de var rene eller ikke, og ikke om de holdt moseloven eller ikke, men på bakgrunn av den troen de har.

Og nettop de “lave” og “avskydde” i samfunnet blir trukket frem som eksempel på hvem Gud utvalgte i verden, så homofile hører vel absolutt til hos de som kan oppnå evig liv – sett ifølge kristendom.

Men kan homofile leve i homofile forhold og fortsatt betegne seg selv som kristne? Og kan de gifte seg som heterofile par? Det er jo en diskusjon i seg selv.

Men å gå ut i fra dèt faktum og til skrittet å si at det er galt, innebærer at en også må si at rødt hår eller venstrehendthet er galt. Det er det vel neppe noen som gjør. Til og med Hitler likte vel rødt hår, ettersom det var nordisk

Jeg mente før at ekteskapet bare er for mann og kvinne, men har snudd.
At kirker skal holde fast på et tradisjonelt syn ser jeg på som en selvfølge, men her er det viktig å skille klint fra hvete. Eller religion fra politikk om du vil.