Tittelen er et sitat som ofte tillegges Mark Twain, Benjamin Disraeli eller en hel del andre mennesker. En av grunnene til at det går igjen i sitatsamlingene er nok at det er så treffende: I dag formiddag har jeg kommet over ikke mindre enn tre forskjellige artikler der sitatet kan passe.

«dsevilla»

Foto: «dsevilla»

Dagsavisens kommentator Trine Andreassen forteller om OECD som kritiserer norsk skole ut fra sine egne kriterier, og om hvordan dette gjør seg utslag i en misforstått debatt. Her i landet er det ikke nødvendigvis verdien som kan måles i penger som blir lagt mest vekt på, og dermed blir OECDs kommentar, som handler mest om økonomisk effektivitet, mindre relevant. Jeg er av den oppfatning at det skal lønne seg å drive skole, men man må i det aller minste finne ut hva «å lønne seg» faktisk betyr.

Skoleverket er samfunnets fundament. Det er her vi får utviklet menneskesynet, det er i stor grad her vi sosialiseres i takt med andre på vår alder (Thomas Nordahl sier i Eleven som aktør at skolen først og fremst er en sosial arena for elevene). I skolen blir våre fordommer utfordret, våre standpunkter formet og våre ideer styrket eller svekket. Kan dette grunnlaget være det samme i alle land?

OECD står for Organisation for economic cooperation and development, og representerer dermed et syn på skolen som en produsent av samfunnsnyttig arbeidskraft. Er ikke den norske skolen mer enn det? Er vi ikke enige, her på berget, i at norske elever er mer enn krukker som skal fylles med kunnskap, før de skal ut i arbeidslivet og brukes til det de kan? Mener vi ikke at skolen skal være en arena der elevene får lov til å lære, for så å bruke det de kan i arbeidslivet etterpå? Hvis ja, er virkelig OECD en organisasjon som skal få definere debatten om norsk skole?

Anders Heger, også i Dagsavisen, setter det hele i perspektiv når han viser at debatten om norsk skole virkelig er så innholdsløs som man kunne mistenke. Argumentasjonen er, tross alt, ingenting annet enn at «noe må gjøres», «vi trenger mer disiplin i skolen» — og Gud forby at noen skulle finne på å definere hva dette «noe» eller «disiplin» faktisk er. Da ville jo debatten kunne bli konstruktiv, og mye mindre morsom; ikke minst fordi man faktisk ville måtte vite noe om det man debatterer. Slik det er nå, er det eneste kriteriet for å få delta i skoledebatten at man selv har gått på skole.

«Lies, damned lies and statistics». VG skriver at «Norge har størst asylvekst i verden,» og refererer til en artikkel i Aftenposten der det refereres til tall fra UNCHR. Etter all denne refereringen er nærmest hele det meningsbærende innholdet («journalistikken») forsvunnet, og hos VG er det kun tall å spore. Det fritar VG for å stå for ukorrekt informasjon, men implikasjonene er der stadig. Med fare for å lese VG som Fanden leser Bibelen, ser jeg rester av reaksjonene på asylmottakslaget på Våler, der det var mye snakk om denne ekstreme asylsøkingen til Norge. FrP var selvfølgelig ute og snakket om innelåsing av asylmottakere, og det har hele tiden vært en underliggende klang av at det er «for mange» asylsøkere, og at «noe må gjøres». Høres det kjent ut?

«Cishore»

Foto: «Cishore»

Også her er det fundamentale problemet, det ingen orker å løse, at man ikke vet hva man snakker om. Norge har forpliktet seg til å følge Folkeretten, og en av klausulene der er at man skal akseptere asylsøkere, for så å evaluere deres sak og gi eller nekte asyl. Om det er mange eller få asylsøkere er en sak Norge ikke kan gjøre noe med, om man da ikke skulle ønske å gå bort fra Folkeretten.

Når det gjelder skoleproblematikken, vet jeg at debatten først og fremst føres av mennesker som ikke vet hva de snakker om. Når det gjelder asyldebatten, håper jeg at jeg tar feil. Artiklene jeg linket til er tross alt ganske nøytrale. Likevel er det viktig å oppsummere to ting:

  1. Skole er vanskelig, nærmest umulig, å måle i kroner og øre. Verdier og ideologier er (og bør være, etter min mening) viktigere enn kortsiktig avkastning.
  2. Norge kan ikke, og skal ikke, kontrollere antallet asylsøkere. Norge skal avgjøre om asylsøkerne får bli eller ikke, men ikke om de kan søke asyl.