Det er kanskje nettopp det å unngå panikk som er viktigst nå, når økonomenes dager etter hva jeg forstår er mer spennende enn godt er. Dagbladet beskriver med krigstyper at den amerikanske stats forslag om å kjøpe seg inn i bankmarkedet for lettere å kunne kontrollere situasjonen, har blitt avvist. Jeg lurer på hvor stort problemet egentlig trenger å være.
Jeg er ingen økonom. La det være sagt med en gang. Mine egne penger klarer jeg å holde styr på, men aksjemarkedet har aldri hatt så stor tiltrekningskraft på meg at jeg har klart å samle nok interesse til å sette meg inn i det. Ei heller har jeg huslån, og studielånet mitt er rentefritt helt til jeg er ferdig med å studere. Frem til det lar jeg det vokse i fred; da har vi det best, både jeg og det.
Foto: Cromacon
Når jeg leser overskriftene i nettavisene i kveld, leser jeg i praksis om et marked som ikke er dødsdømt, men heller ikke så langt unna. Dagbladets forside er uten noe budskap om håp. Dagsavisen avslutter artikkelen sin ved å sitere Obamas forsikring om at det kommer til å ordne seg. E24 annonserer kaos og trange tider. Store overskrifter er åpenbart godt stoff for avisene. Bare synd det kommer en hverdag etter fråtsinga.
Forbrukerne har sett slike tilstander før. I 1929 gikk det riktig galt, og vi ser skyggen av fortidens spøkelse i dagens krise. Likevel er (eller var) det relativt stor enighet om at vi er mye bedre rustet til å møte en slik krise i dag enn vi var da. Og det kan i seg selv ha hatt en positiv effekt. Årsaken er psykologisk.
Når en høytstående økonom står frem i avisene og annonserer en kommende krisetilstand, reagerer folk. Det er helt normalt, og tildels også rasjonelt. Det som ikke er rasjonelt, er at økonomen går ut slik han gjør uten å ta høyde for effekten.
En latent krise kan nemlig forsterkes ganske mye av at fremstående personer anslår den ene eller den andre utviklingen. Ser det ut til at bankene kan få problemer, tar folk ut pengene sine. Tar mange nok ut pengene sine, forsvinner livsgrunnlaget til bankene, og bankene får problemer. Ser det ut til at aksjemarkedet er på vei nedover, selger folk aksjene sine. Selger mange nok aksjene sine, går markedet nedover.
Går man derimot frem slik Kristin Halvorsen gjør, kan man oppnå å skape trygghet i folket. Et folk som er trygg på markedet sitt, hjelper til med å holde markedet stabilt. Det er det som er grunnen til at Bush ønsket å gå inn og øke den statlige styringen av bankvesenet i USA — noe som for øvrig var den mest sosialdemokratiske planen fremmet av en amerikansk regjering siden krisen i 1929.
