Jeg har en stund latt meg irritere over den koblingen enkelte religiøse ønsker å knytte mellom troen på en skaper og naturvitenskapen. Mange går så langt at de vil si at disse kan kombineres. Jeg mener det er en fruktløs kombinasjon.
Det kristne tidsskriftet Origo har skaffet seg domenet darwin2009.no, som videresender leseren direkte til Origos nettside. Dette har Nils Chr. Stenseth m.fl. bitt seg merke i, og skrev dette innlegget til Dagsavisen 20. november. Jeg skrev et svar til dem, som kom på trykk i Dagsavisen en knapp uke senere. Du kan lese innlegget mitt her, eller hos Dagsavisen.
Dialog med kreasjonister
I sitt innlegg 20. november oppfordrer Nils Chr. Stenseth m.fl. til debatt mellom evolusjonsteoriens tilhengere og motstandere, men minner om at å utfordre vitenskapelige teorier fordrer en vitenskapelig tilnærming. Ønsket er godt, men problemet er neglisjert.
Saken er at evolusjonsteoriens tilhengere og motstanderne ikke følger de samme spillereglene. Stephen Jay Gould skriver i «Rock of Ages» at det ikke er noe skille mellom religion og vitenskap, og hevder at de er to forskjellige paradigmer som følger forskjellige regler og behandler forskjellige deler av menneskers liv.
Gould tar feil. På nettstedet darwin2009.no, som sender leseren videre til det kristne tidsskriftet Origo, kan man lese at utgangspunktet for Origos arbeid er troen på at universet, naturen og livet er skapt. Kreasjonistenes arbeidsmetode er dermed slik at de har svaret før de begynner å lete etter begrunnelsene, noe som er fundamentalt forskjellig fra vitenskapelig arbeid.
Dersom Origos tanke er at det finnes en gud som har skapt verden, men for så å trekke seg tilbake (såkalt deisme), kan vi forkaste religionen. En gud hvis verk var gjort da verden ble til, kan vi ikke forholde oss til som noe annet enn en «første beveger». Vitenskapelige metoder kan ikke avdekke skaperens eksistens, og dermed ikke heller si oss noe om hva denne skaperen er.
Dersom tanken er at det finnes en gud som har skapt verden og samtidig forholder seg til menneskene i den, har vi to muligheter. Enten kan han måles, siden han er naturlig (som i naturen), eller så nekter han å la seg måle fordi han er allmektig og motvillig. Dersom han kan måles, er vitenskapen grunnleggende feilaktig. Dersom han ikke vil måles, kan vi legge dialogen mellom vitenskap og religion død.
Skal vi samle vitenskap og religion i dialog, må vi unngå å forsøke å tilpasse realiteten til hypotesen, slik Origo gjør. Dialog er et rasjonelt prosjekt, og fungerer ikke uten en rasjonell tilnærming. Denne finnes ikke i kreasjonismen.


