Kjetils verden

Foto: estherase

Jeg fikk et lite innlegg på trykk i papirutgaven av Dagsavisen i dag. Det har ikke blitt lagt ut på nett, så da gjør jeg det selv. Bakgrunnen er at tv-produksjonsselskapet Nordisk Film & TV planlegger en tv-programserie der de lar mennesker som nylig har mistet noen, komme i kontakt med sine avdøde via en “klarsynt”, eller et “medium”. Jeg fryser på ryggen når Stein-Roger Bull, adm. dir. i Nordisk Film & TV forsvarer dette så patetisk som han gjør.

[Kokkvold og Spigseth, kritikere av programserien] eksponere sin totale mangelfulle kunnskap om de klarsynte. Hvordan de arbeider, utvikler sitt spesielle talent, og ikke minst hvor mange mennesker som er glade for å få hjelp av dem. Vi vet det som gjennom mange programserier for TV Norge har kommet på innsiden av dette fagmiljøet.

Skrivefeil satt til side, dette er rett og slett pinlig, Bull. Dersom du sitter på informasjon om paranormal aktivitet vi andre ikke har tilgang til, skylder du verden å si fra. Tenk så mange mennesker som kunne fått hjelp til det ene og det andre, om bare dere som kjenner hemmeligheten ville latt oss få ta del i den! Dessverre er det mer sannsynlig at det ikke finnes noen hemmelighet; at det hele er oppspinn fra ende til annen. Slikt misbruk av mennesker i sorg opprører meg. Derfor er jeg glad for å ha fått slippe til i avisen. Innlegget er referert under bildet.

Foto: Midnight-digital

Moderne kvakksalveri

Nordisk Film & TV skal lage en TV-programserie om “klarsynte” som
skal sette sørgende i kontakt med sine avdøde, via “paranormale”
prosesser. Men det “paranormale” finnes ikke. Dermed gjør Nordisk Film
& TV seg til kvakksalvere, og planlegger å tjene penger på sørgende
menneskers sårbarhet.

“Men du kan ikke vite at det paranormale ikke finnes,” sier Nordisk
Film & TV. Nei, sier jeg.  Det er riktig. Men man vet mye om hvordan
mennesker lurer seg selv. Så mye, faktisk, at det paranormale aldri er
den beste forklaringen. Det er Nordisk Film & TV, eller helst de
klarsynte selv, som må dokumentere at klarsynthet og åndemaning er god
terapi. Og at det ér noe i det hele tatt. “Men vi hjelper folk,” sier
de klarsynte. Ja, svarer jeg. Det kan godt hende. Men er det god etikk
å føre folk bak lyset? Noen ganger kan man kanskje si ja. Hvis det er
til det beste. Men å overbevise mennesker i sorg om at de kan kontakte
“den andre siden” (hvor nå enn den er), filme det og sende det på
landsdekkende TV, er misbruk.

For Nordisk Film & TVs hovedmål er ikke å hjelpe. Det er å lage
spennende TV. Eller sagt med andre ord: å tjene penger. Og måten de
vil gjøre det på, er å utnytte andres lidelse.