Frps ønske om å løse kriminalitetsproblemet ved hjelp av hardere straffer og mer politi, vil mest sannsynlig føre til mer, og grovere kriminalitet. Begrunnelsen for dette er at løsningene Frp skisserer, allerede har blitt grundig testet og forkastet som samfunnsregulerende virkemidler.
Foto: Frps PR-avdeling
Frp ønsker å utdanne flere politifolk gjennom blant annet å korte ned utdanningen til ett år. Dette er en svært dårlig ide. Grunnen er at politiutdanningen slik den er i dag, er en god utdanning som lærer opp studentene i samfunnsfag som sosiologi og psykologi. Dette setter utdannede politifolk i stand til å ta velbegrunnede beslutninger og lar dem handle på en måte som erfaringsmessig gir bedre grunnlag for at ikke forbrytelser skal gjenta seg. Et bredere teoretisk grunnlag fører til en dypere forståelse for samfunnsforhold, og at man handler mer rasjonelt og erfarent, selv i vanskelige situasjoner. En treårig utdannelse gir politistudentene mulighet til å få bredde i utdannelsen sin, og dermed også evne til å være bedre politifolk på alle områder.
En av dem som fortjener en plass på politihøgskolens pensum, er den franske filosofen Michel Foucault. I 1975 skrev han boken “Overvåkning og straff: det moderne fengsels historie”, som kan betegnes som et storverk med tanke på statens kontroll over individet. I den beskriver han på den ene siden hvordan fengselsvesenet vokste frem i Frankrike, og på den andre siden hvilke hendelser som har forårsaket denne fremveksten, og hvordan fremveksten at et fengselssystem er begrunnet.
Ett av poengene han fremfører i denne boken, er at vold avler vold. Da den franske monarken i det 18. århundre levde ut sin hevntørst ved å offentlig torturere eller henrette den som hadde brutt loven, førte dette ofte til at folkemasser gjorde opprør til støtte for lovbryteren. I tillegg var det lett å tillegge lovbryteren martyrstatus.
Foucault hevder at disse uheldige konsekvensene var utgangspunktet for at fengselsvesenet gradvis overtok som avstraffelsesmetode. Han mener det fengselets ordnede format gjorde det lettere å unngå ukontrollert aggresjon i folket, noe som ofte oppstod når man satte hardt mot hardt. Jeg er redd for at Frps forslag ville tatt oss flere skritt tilbake mot det 18. århundre, og gitt oss mer kriminalitet, ikke mindre.
Carabanchel-fengselet i Madrid. Ikke i bruk i dag. Foto: Alex //Berlin _ as+photography
Når Frps Per Sandberg sier at “Vi vil styrke politiet, det gir økt sikkerhet”, er det betegnende for Frps undertrykkende rettspolitikk. Når Frp ønsker at vi skal skremmes fra å begå lovbrudd ved hjelp av mer synlig politi, og at vi skal slukke vår hevntørst med stadig strengere straffer for lovbrytere, er dette en drøm mennesker har hatt i alle tider. Hevn og straff smaker rett og slett godt for dem som står på offerets side. Men det er ikke effektivt for å skape et tryggere samfunn.
Psykologen Skinner, en av de store behavioristene, beskrev nemlig så tidlig som i 1945, at straff fungerer dårlig når man ønsker å endre adferden hos mennesker. Det som fungerer, er å forsterke den adferden man ønsker å se. Dette gjør man for eksempel ved å rose eleven som gjør noe riktig eller ved å verdsette den straffedømtes gode adferd i fengselet. Det er også et kjent prinsipp i nåtidens lærerutdanning at man bør bruke det som kalles “laveste effektive innsatsnivå”, noe som betyr at man ikke skal svare på uønsket adferd med rop og skrik, men heller forsøke å roe stemningen ned ved bruk av gester og rolig fremtreden. Man skal senke støynivået ved å gå foran med et godt eksempel. Som tidligere lærerstudent har jeg forsøkt mange av disse teknikkene, og vet at de kan være svært effektive. Jeg har også opplevd hvor lite effektivt det kan være å sette hardt mot hardt. Barn er små voksne; å forsterke positiv adferd hos voksne er like virksomt som å forsterke positiv adferd hos barn. Selv når de voksne er straffedømte. Et engelsk idiom går slik: ”You can catch more flies with honey than with vinegar”. Det samme gjelder adferdsendring. Fokus på å bygge gode holdninger må gå foran fokuset på å ødelegge den som har gjort noe galt.
Får Frp viljen sin i rettspolitikken, vil de forårsake mye skade i et system som møysommelig har blitt bygget opp gjennom forskningsbasert erfaring. Jeg håper og tror Frp også i denne sammenheng er større i ord enn i handling.
Jeg syntes Frp har masse flott de vil innføre og ordne på, dog også noe mindre flott, slik som dette! Jeg har ikke satt meg fullt og helt inn i politikken enda, men på meg, utifra hva jeg har lest, så virker det som om Siv Jensen har tatt seg vann over hodet, hun lover ALTFOR mye.. Det er bare tull og kutte ned politiutdanningen med ett år. Virker som om hun har lyst til å ordne på absolutt alt, at ingenting er bra nok slik det er idag. Desuten virker hun så aggresiv, Mor sier at innen 4 år så har hun brukt opp alle pengene i landet vårt. Hehe..
Men jeg støtter dem i kampen om å innføre karakterer på barneskolen. Det er noe som burde vært innført for mange år siden..
Hei Tia! Hyggelig å få en kommentar.
Ja, det er ikke ofte jeg er enig med Siv Jensen i noe. Jeg er enig med moren din!
Og når det gjelder karakterer fra barneskolen, kan man jo snakke om det også utfra Foucault. Når Foucault beskriver fengselsvesenets utvikling, beskriver han også hvordan samfunnet har utviklet seg til å bli en registreringsenhet der individet først er et definert individ når det har blitt tilstrekkelig registrert og kartlagt. På godt og vondt vil dette være aktuelt dersom man skal gi karakterer på barneskolen.
Det er forsket mye på sammenhengen mellom motivasjon og typen tilbakemelding man får, og det aller meste av denne forskningen tilsier at karakterer i barneskolen ikke er noen god løsning. Barna yter rett og slett mindre av det. Det som virkelig hjelper, er en grundig, gjennomarbeidet tilbakemelding – ikke helt kort en karakter som kan registreres i et arkiv som vil følge eleven resten av hennes liv.
Foucault ville kalt en slik karaktersetting for neste skritt i registreringssamfunnet. Individet kartlegges, diagnostiseres, arkiveres – individualiseres gjennom vurdering. Er dette ønskelig? Gir det et bedre samfunn? Det tror ikke jeg.
Kommer det flere bloggete innlegg snart?
Det må vi regne med! Hyggelig du spør!
Dette er veldig interessant lesing, jeg må si meg helt enig! Håper i likhet med Jesper at det kommer mer.
Jeg venter også på flere poster på bloggen
Veldig interessant artikkel, Kjetil! Synes det er flott at noen faktisk eksplisitt refererer til forskningsmateriale og godt anerkjente kilder for å forklare sin mening på en ordentlig måte som ikke må dechiffreres for å forstås. Er for øvrig også helt enig i det du sier.
En ting: “Dette gjør man for eksempel ved å rose eleven som gjør noe riktig eller ved å verdsette den straffedømtes gode adferd i fengselet.”
Når du sier dette, hva tenker du da om at enkelte kriminelle får strafferabatt for svært grove kriminelle handlinger, som for eksempel voldtekt, for god oppførsel? Jeg vet at dette selvfølgelig har med selve dommen å gjøre – betinget/ubetinget – hva er strafferammen for tidligere slike lovbrudd- osv, men det er jo et interessant spørsmål, synes jeg. Hva med samfunnets behov for hevn? Jeg er ikke for, jeg bare lurer på hva du tenker om saken.
Mari Anne
Takk for skryt, Mari Anne!
Jeg må innrømme at jeg ikke vet nok om verken strafferammer eller fengselskutyme til å uttale meg om strafferabatt. Men teoretisk sett er det riktig å belønne den adferden vi ønsker å se, fordi straff fungerer dårlig – dette er noe Skinner påpeker gang på gang i bøkene sine.
Det er imidlertid ikke alltid slik at teori og praksis overlapper hverandre. Grunnen er naturligvis at en teori er til for å forklare ett enkelt aspekt ved virkeligheten. Når det handler om ting som fengselsvesenet, er det veldig mye som spiller inn. Det er opptil flere fagfolk som mener at fengsel er en avleggs og inhuman avstraffelsesmetode – idéhistorikeren Espen Schaanning har faktisk gått så langt som å si at pisking er bedre enn fengsel. Eller, det han egentlig sa, var: Fengsel er verre enn pisking.
Han nevner akkurat det du også nevner, nemlig at samfunnet har et slags hevnbehov. Han mener at hvis man først skal påføre andre vondt fordi de har gjort noe galt, kunne man like gjerne piske dem offentlig enn å gjemme dem bort og la dem lide i skjul.
Alle disse spørsmålene tilsier i alle fall at Frps behandling av temaet er altfor lettvint og commonsensisk. Jeg sier som Baltus i “Knøttene”: Jeg gremmes!