Jeg må innrømme at jeg ikke vet nok om verken strafferammer eller fengselskutyme til å uttale meg om strafferabatt. Men teoretisk sett er det riktig å belønne den adferden vi ønsker å se, fordi straff fungerer dårlig – dette er noe Skinner påpeker gang på gang i bøkene sine.

Det er imidlertid ikke alltid slik at teori og praksis overlapper hverandre. Grunnen er naturligvis at en teori er til for å forklare ett enkelt aspekt ved virkeligheten. Når det handler om ting som fengselsvesenet, er det veldig mye som spiller inn. Det er opptil flere fagfolk som mener at fengsel er en avleggs og inhuman avstraffelsesmetode – idéhistorikeren Espen Schaanning har faktisk gått så langt som å si at pisking er bedre enn fengsel. Eller, det han egentlig sa, var: Fengsel er verre enn pisking.

Han nevner akkurat det du også nevner, nemlig at samfunnet har et slags hevnbehov. Han mener at hvis man først skal påføre andre vondt fordi de har gjort noe galt, kunne man like gjerne piske dem offentlig enn å gjemme dem bort og la dem lide i skjul.

Alle disse spørsmålene tilsier i alle fall at Frps behandling av temaet er altfor lettvint og commonsensisk. Jeg sier som Baltus i “Knøttene”: Jeg gremmes!

En ting: “Dette gjør man for eksempel ved å rose eleven som gjør noe riktig eller ved å verdsette den straffedømtes gode adferd i fengselet.”

Når du sier dette, hva tenker du da om at enkelte kriminelle får strafferabatt for svært grove kriminelle handlinger, som for eksempel voldtekt, for god oppførsel? Jeg vet at dette selvfølgelig har med selve dommen å gjøre – betinget/ubetinget – hva er strafferammen for tidligere slike lovbrudd- osv, men det er jo et interessant spørsmål, synes jeg. Hva med samfunnets behov for hevn? Jeg er ikke for, jeg bare lurer på hva du tenker om saken.

Mari Anne

Ja, det er ikke ofte jeg er enig med Siv Jensen i noe. Jeg er enig med moren din!

Og når det gjelder karakterer fra barneskolen, kan man jo snakke om det også utfra Foucault. Når Foucault beskriver fengselsvesenets utvikling, beskriver han også hvordan samfunnet har utviklet seg til å bli en registreringsenhet der individet først er et definert individ når det har blitt tilstrekkelig registrert og kartlagt. På godt og vondt vil dette være aktuelt dersom man skal gi karakterer på barneskolen.

Det er forsket mye på sammenhengen mellom motivasjon og typen tilbakemelding man får, og det aller meste av denne forskningen tilsier at karakterer i barneskolen ikke er noen god løsning. Barna yter rett og slett mindre av det. Det som virkelig hjelper, er en grundig, gjennomarbeidet tilbakemelding – ikke helt kort en karakter som kan registreres i et arkiv som vil følge eleven resten av hennes liv.

Foucault ville kalt en slik karaktersetting for neste skritt i registreringssamfunnet. Individet kartlegges, diagnostiseres, arkiveres – individualiseres gjennom vurdering. Er dette ønskelig? Gir det et bedre samfunn? Det tror ikke jeg.

Men jeg støtter dem i kampen om å innføre karakterer på barneskolen. Det er noe som burde vært innført for mange år siden..