Facebook, store bokstaver og skoledebatt

Jeg har i det siste blitt invitert til flere facebookgrupper med pedagogisk innhold, særlig gruppen “Gjør ungdomsskolen levelig for ALLE! Innfør mange flere praktiske fag!!” og gruppen “Innfør et praktisk valgfag i ungdomsskolen SNAREST!”.  I tillegg til bruk av kjempestore bokstaver og altfor mange utropstegn, kjennetegnes disse gruppene av en skummel mangel på diskusjon og kritiske spørsmål. Jeg håper det henger sammen med at Facebook er et nettsted for titting og småklikking og ikke for dyptgående diskusjoner. Men det er noen skremmende trekk ved disse gruppene: De har absurd mange tilhengere, de fleste er lærere eller pedagoger, og det finnes ikke en eneste liten tanke om hvilke konsekvenser forslagene deres vil kunne få.

Klippet fra gruppen “Innfør et praktisk valgfag i ungdomsskolen SNAREST!”:

Norsk skole har blitt for teoretisk for en god del av elevene. Det er ikke rart så mange dropper ut. Når skal elever som er praktisk anlagt få tilrettelegt undervisning? Det er ikke greit for de som sliter med teorifag når alle de praktiske fagene/mulighetene forsvinner.

Det høres jo fornuftig ut. Elever har det jo bedre når de kan gjøre noe de liker, fremfor noe de ikke føler at de får til. Men spørsmålet er hva skolen skal brukes til. Er skolen en arena for kos, valgfrihet og gode, varme følelser? Det kan se ut som om det er målet for gruppa “Gjør ungdomsskolen levelig for ALLE! Innfør mange flere praktiske fag!!” og gruppen “Innfør et praktisk valgfag i ungdomsskolen SNAREST!”, hvor det står følgende:

så KJEMP mot det dårlige menneskesynet som enhetsskolen signaliserer og skap heller en skole med reell valgfrihet som tar den enkeltes evner og anlegg på alvor og ikke sier at noen fag er “bedre” enn andre. Vi har nå lenge hatt en skole med mange tapere og drop-outs fra VGs. En skole hvor det er MER valgfrihet og mye større mulighet for å velge praktiske fag, signaliserer i stedet til ungdom at ALLE er like mye verdt uansett hva man er flink til eller sliter med. Når ungdom trives på skolen og opplever MESTRING, vil vi også hindre tragiske drop outs i vgs.

Valgfrihet, mestring, alle er like mye verdt. Det høres veldig fint ut! Men er det ikke for godt til å være sant?

Selvfølgelig er det for godt til å være sant. Det hadde jo vært deilig om de som synes det er vanskelig å lese, kunne slippe å lese. Det hadde vært fint om de som ikke likte å regne, aldri trengte å regne. Så godt det hadde vært for den som hater å løpe å kunne sitte i ro resten av livet. Men sånn er jo ikke verden.

Den som ikke kan lese, kan ikke fungere i vårt samfunn. Alt fra trafikkskilt til bruksanvisninger til aviser må leses og tolkes. Det er ikke lært i en håndvending, og det er vanskeligere for noen enn det er for andre. Det samme gjelder for regning og fysisk fostring. Vi må kunne regne ut hvor mye en vare eller et lån koster, og vi bør kunne holde oss friske. Og hvis de som synes slike ting er vanskelige, ender opp med å få mindre av det de er dårlige på og mer av det de er gode på, da taper vi alle sammen. Ingen blir bedre i noe som helst av å bare gjøre det man er god på.

Jeg er ikke i tvil om at det riktige her er å gi elevene som sliter et bedre tilbud for å hjelpe dem med det de sliter med. For hvis målet er å gi elevene kunnskap som setter dem i stand til å takle de utfordringer livet gir dem, er det jo nøyaktig den kunnskapen vi må fokusere på.

Kanskje bør praksis i form av musikk, sløyd, fotball eller hva det er, overlates til foreldrene. Det er mange musikere, snekkere, håndverkere, idrettsutøvere og andre ikke-akademikere som har gjort hobby til yrke. Kan vi ikke la hjemmet ha ansvaret for hobbyen, og skolen ha ansvaret for kunnskapen?

Hva synes du?