Jeg liker Douglas Adams’ versjon av tanken du presenterer: De intellektuelle i et samfunn finner ut at de skal kvitte seg med alle de “ubrukelige” samfunnsborgerne – frisører, vaktmestere og telefonkioskrenholdsarbeidere. De sender dem avgårde i et romskip, og etter kort tid dør alle de som er igjen av en smittsom sykdom som sprer seg via telefonrør i telefonkiosker.

Det er derfor jeg mener det er nødvendig med en enhetsskole med inkludert tilpasset opplæring. Det er en fordel å være en befolkning som har en så bred generell kompetanse som mulig. Dersom alle fullfører grunnskolen, har alle minimum ti års skolegang. Dersom alle får tilpasset opplæring, vil alle kunne utvikle seg selv så langt det er mulig. Ideelt sett tror jeg det er en fin blanding.

Men jeg mener hele fokuset er feil, for hvorfor fokusere på å introdusere noe nytt (eller noe gammelt, i dette tilfellet), istedenfor å fokusere på å lære opp elevene i det de virkelig trenger å jobbe med?

Jeg må innrømme at jeg ikke vet nok om verken strafferammer eller fengselskutyme til å uttale meg om strafferabatt. Men teoretisk sett er det riktig å belønne den adferden vi ønsker å se, fordi straff fungerer dårlig – dette er noe Skinner påpeker gang på gang i bøkene sine.

Det er imidlertid ikke alltid slik at teori og praksis overlapper hverandre. Grunnen er naturligvis at en teori er til for å forklare ett enkelt aspekt ved virkeligheten. Når det handler om ting som fengselsvesenet, er det veldig mye som spiller inn. Det er opptil flere fagfolk som mener at fengsel er en avleggs og inhuman avstraffelsesmetode – idéhistorikeren Espen Schaanning har faktisk gått så langt som å si at pisking er bedre enn fengsel. Eller, det han egentlig sa, var: Fengsel er verre enn pisking.

Han nevner akkurat det du også nevner, nemlig at samfunnet har et slags hevnbehov. Han mener at hvis man først skal påføre andre vondt fordi de har gjort noe galt, kunne man like gjerne piske dem offentlig enn å gjemme dem bort og la dem lide i skjul.

Alle disse spørsmålene tilsier i alle fall at Frps behandling av temaet er altfor lettvint og commonsensisk. Jeg sier som Baltus i “Knøttene”: Jeg gremmes!

En ting: “Dette gjør man for eksempel ved å rose eleven som gjør noe riktig eller ved å verdsette den straffedømtes gode adferd i fengselet.”

Når du sier dette, hva tenker du da om at enkelte kriminelle får strafferabatt for svært grove kriminelle handlinger, som for eksempel voldtekt, for god oppførsel? Jeg vet at dette selvfølgelig har med selve dommen å gjøre – betinget/ubetinget – hva er strafferammen for tidligere slike lovbrudd- osv, men det er jo et interessant spørsmål, synes jeg. Hva med samfunnets behov for hevn? Jeg er ikke for, jeg bare lurer på hva du tenker om saken.

Mari Anne