Littell, lydighet og Milgram
Endelig kom det en anmeldelse av boken «De velvillige» av Jonathan Littell, en bok jeg har sett oppstilt i en masse bokhandler siden den kom ut. Dagbladet og NRK skriver i hovedsak at det er en «ubehagelig» bok, fra 2. verdenskrig, i hvilken man blir tvunget til å ta bøddelens side, og å lytte til hans argumenter og forsvar for det han har gjort. I psykologien finnes det mange interessante paralleller, og et av de mest utpregede forsøkene er Stanley Milgrams lydighetseksperiment. I tillegg går det kanskje an å trekke inn «locus of control»-begrepet — og hvem vet, kanskje vi også kan relatere dette til religionsutøvelse?
), peace-tegnet, utallige reklamejingler, setninger som “det finnes bare én Idun ketchup!” og “I have a dream”, klesmoter, melodier; kort sagt det vi med litt unøyaktige ord kaller kultur i motsetning til natur. Dawkins, og også filosofen Daniel C. Dennett, mener memer kan være både logos og doxa. Noen memer er logos, som betyr at de blir satt under debatt. Dette er blant annet språk (i den grad språk er memer) og religion. Andre memer er doxa, som betyr at de blir ikke diskutert, fordi vi ikke er klar over at de er konsepter som i det hele tatt kan diskuteres. (“Det bare er sånn,” sier man jo iblant.) Nicolas’ blogg 
