Hjernevask – eller hjernesøl?
Hjerne, nyvasket. Foto: gillespinault
Jeg hadde ikke skrevet om tv-programmet Hjernevask, så nå er det vel på tide. Jeg skriver jo tross alt om mennesker og overbevisninger her i Kjetils verden, og Hjernevask handler om begge deler.
Hjernevask er, for de som har bodd under en stein det siste året, Harald Eia og Ole-Martin Ihles forsøk på å minne det norske folk, norske politikere og norske forskere på at vi både har en kropp og en hjerne. Eia forteller oss at noen aspekter ved menneskelig adferd er medfødt, og presenterer det som om dette er ny, grensesprengende og konstruktiv kunnskap. Eia og Ihle mener denne informasjonen, som i seg selv ikke er politisk ladet, må tas i bruk i politikken, blant annet i skolen og på arbeidsmarkedet. Eia og Ihle hevder selv at de ikke har noen politisk agenda med programmet.
Jeg er selvfølgelig tilhenger av å formidle vitenskap, men jeg er usikker på om Eias prosjekt fører til en forandring til det bedre – ja, om det fører til forandring i det hele tatt. Og om det fører til forandring, trenger vi en mye dypere innsikt i virkelighetens kompleksitet enn det Hjernevask kan gi oss.
), peace-tegnet, utallige reklamejingler, setninger som “det finnes bare én Idun ketchup!” og “I have a dream”, klesmoter, melodier; kort sagt det vi med litt unøyaktige ord kaller kultur i motsetning til natur. Dawkins, og også filosofen Daniel C. Dennett, mener memer kan være både logos og doxa. Noen memer er logos, som betyr at de blir satt under debatt. Dette er blant annet språk (i den grad språk er memer) og religion. Andre memer er doxa, som betyr at de blir ikke diskutert, fordi vi ikke er klar over at de er konsepter som i det hele tatt kan diskuteres. (“Det bare er sånn,” sier man jo iblant.) Nicolas’ blogg 
